I dag sov vi så lenge som til 09.35 og våknet til dekket frokostbord hos familien Daaland Lesjø. Det var to meget trøtte tryner som slo seg ned ved frokost bordet, sammen med tidenes koseligste familie!
Dagens etappe ble ikke på begynt før nærmere 12, og har vært preget av gjennomgående forsinkelse på grunn av markjordbær i veikanten. Det er viktig å sette pris på sånne små øyeblikk, selv om man taper litt tid.
Nå har vi syklet i fire dager og er ganske møre i beina, dermed går det ikke så fort. Likevel har vi blitt flinke til å bare tråkke (..og tråkke og tråkke).
Vi har begynt å innse at vi nok ikke får samlet så mange håndavtrykk. Med såppas lite trening vi har hatt fra før, har det vært ganske slitsomt å nå dagskvoten mil per dag. Det vi derimot har fått gjort, er å markedsføre Røde Kors Ungdom. Samtlige stykeprøveryttere har heiet på Røde Kors Ungdom mens vi syklet til Oppdal, alle menensker vi har passert på bensinstasjoner og matbutikker etc har sett logoen vår på ryggen. Alle vi har pratet med på veien har fått høre om organisasjonen og kampanjen. Vel fremme i Lillehammer, og på jakt etter en matbutikk i sentrum, traff vi på noen koselige turister som gav sitt håndtrykk. Så nå har vi fire til.
Vi hadde egnetlig tenkt å komme oss til Moelv i dag for å få litt kortere etapper de to siste dagene, det ble dog ikke noe av. Overnattingsstedet der viste seg å være stengt pga flom, så vi tok inn på “Stallen” kollektivet til min samboers kjæreste. Nå skal vi få oss en god nattssøvn, før en lang dag i morgen.
Mil
5
